Stagger Home Music
	album releases, compilation CDs, links, reviews & more associated debauchery... Cafe Mono's Fifth Anniversary, celebrated in May 2006! This Honeymilk Records release, "In Glorious Mono" double CD compilation, includes the acclaimed track "Reason" performed by Mark Steiner & The Debauchery www.cafemono.no Mark Steiner is also a featured guest vocalist on The Mirror Reveals track "Moon's on Fire" off their latest album, "This Infinite Eye," now available through MIDDLE PILLAR PRESENTS! www.MiddlePillar.com The Mirror Reveals "Frames of Teknicolor" CD (released through Middle Pillar Presents) features Mark Steiner on guest vocals on the duet "The Undying Man" with singer Kit Messick www.TheMirrorReveals.com This rare 1998 CD release by Dismal Abysmal recordings "Watch Your Step Vol2 - The Curse of the Hearse" came in a 7" package & featured various artists, and including Piker Ryan's Folly with an early version of "Eat 'Em Up Jack!" A Tribute to Rowland S. Howard (of The Birthday Party, These Immortal Souls, Crime & the City Solution, et.al.) featuring Mark Steiner's interpretation of "Silver Chain" Stagger Records (France) www.StaggerRecords.com "Little Fallen Birds" vinyl EP (Stagg004) limited edition 180gram 12" vinyl w/gatefold sleeve featuring 4 songs and artwork by Janne Rugland, Maho & Genevieve McGuckin (Stagger Records, 2007) "Fallen Birds" Mini-LP CD (Stagg003) Features 6 songs recorded internationally with a Digipak cover & artwork by Janne Rugland, Maho & Genevieve McGuckin (Stagger Records, 2007) REVIEWS of Mark Steiner's "Fallen Birds" AFTENPOSTEN AFTEN OSLOPULS.NO (11.09.07) FALLEN BIRDS Rock Med: Mark Steiner Mark Steiner er en ny mann for de mørke stunder. (Stagger Records) 6 låter, 27.21 ( 5 / 6 ) Oppdatert: 13.09.2007 "Overbevisende smakebit" av Svein Andersen Liker du Paal Flaata og Madrugada, eller for den saks skyld Tindersticks eller Nick Cave, bør Mark Steiner være opp din gate. Han er en norsk-New Yorker som har flyttet til Grünerløkka, og var totalt ukjent for meg. Etter at "Fallen Birds" - en mini-EP - har vært en gjenganger på mitt øre en god stund, er han blitt en ny favoritt. Disse seks sangene er nok til å overbevise meg, samtidig som stemmen har den rette dype tonen, mørk og kraftfull. Hans dystre sanger har en smittende rufset sjarm. Samtidig viser han et mangfold av stemninger, her er teatralske fakter, mer reinspikka garasjerock og dvelende melankoli. Han har tydelig tatt med seg inspirerte impulser fra sin tid i den amerikanske storbyens. Han spiller musikk som nærmest er blitt en del av blodomløpet hos en stor gruppe norske musikkelskere. Musikk hvor den mørke melankolien står i sentrum. Der passer Mark Steiner rett inn. ENGLISH TRANSLATION AFTENPOSTEN AFTEN / OSLOPULS.NO (11.09.07) http://oslopuls.no/musikk/article1988098.ece FALLEN BIRDS Rock With: Mark Steiner Mark Steiner is a new man for the dark periods.. (Stagger Records) 6 song, 27.21 ( 5 / 6 ) Updated: 13.09.2007 "Convincingly tasty" by Svein Andersen If you like Paal Flaat and Madrugada, or fo that matter Tindersticks or Nick Cave, Mark Steiner should be right up your alley. He is a Norwegian-New Yorker who moved to Grünerløkka, and was completely unknown to me. After “Fallen Birds” – a mini-EP – has been on repeat mode at my ear for a good while, he has become a new favorite. These six songs are enough to convince me, as his voice has the right tone, dark and powerful. His somber songs have a contagious scruffy charm. At the same time he displays a variety of moods, theatrical gestures, more garagerock and lingering melancholy. He has clearly brought with him inspiring impulses from his days in the American big city. He plays music which has become a part of the blood flow amongst a large group of Norwegian music lovers. Music where dark melancholy stands in the center. That’s where Mark Steiner fits right in. DAGSAVISEN "NYE TAKTER" ( 5 / 6 ) Mark Steiner «Fallen Birds» * Sjanger: Indie * Produsent: Stagger Records "Nytt funn- Mark Steiners «Fallen Birds» er den beste norske indie-utgivelsen vi har hørt på en stund." av Bernt Erik Pedersen 7. september 2007 Amerikanske Mark Steiner har spilt i et par obskure New York-band, men bor og spiller nå i Oslo. Her kommer han med en seksspors debut-cd innspilt verden rundt: New York, Paris, Dortmund og Oslo, med en musikerliste som teller 13 navn, deriblant krefter fra My Midnight Creeps. Steiner har også vært oppvarmingsartist for Madrugada, og «Fallen Birds»-EP-en vil være noe av et funn for dem som savner nevnte to band. Steiner synger mørkt og rufsete med en egen innlevd intensitet som gir liv til potensielt klisjéfarlig materiale som «Drunk» og «Cigarettes». Sangene varierer mellom sjanglende garasjerock og twang-tung kabaretstemning, og bruken av saksofon gir assosiasjoner til salige Morphine. Mark Steiner er som skreddersydd for det norske rockpublikummet. ENGLISH TRANSLATION DAGSAVISEN "NEW BEATS" 04. September 2007 Rated 5 out of 6 New Discovery by Bernt Erik Pedersen Mark Steiner's «Fallen Birds» is the best Norwegian indie release we have heard in awhile. Mark Steiner «Fallen Birds» * Genre: Indie * Producer: Stagger Records American Mark Steiner has played in a couple of obscure New York bands, but lives and performs now in Oslo. Here he delivers a six track debut-cd recorded around the globe: New York, Paris, Dortmund and Oslo, with a number of musicians which add up to 13 names, including forces from My Midnight Creeps. Steiner has also been a support artist for Madrugada, and the «Fallen Birds»-EP is quites a find for those who miss the last mentioned bands. Steiner sings dark and scruffy with an original internal intensity which gives life to potentially dangerous clichéd subjects such as «Drunk» and «Cigarettes». The songs vary between reeling garagerock and heavy-twanged cabaret, and the use of saxophone evokes associations to blissful Morphine. Mark Steiner is tailor-made for the Norwegian rock-scene. (4 / 6) NORDLYS (14.09.07) "Tidvis briljant - Han kan sine saker, denne godt modne artisten." Av Egon Holstad Publisert 12.09.2007 - 11:35 MARK STEINER * «Fallen Birds» * (Stagger Records/INDIE) Norge er et land hvor folk tradisjonelt sett er veldig glad i musikk med mørke undertoner, med Leonard Cohen, Nick Cave og Madrugada som de mest fremtredende og superbe eksponentene, og det er ingen grunn til at ikke eksilamerikaneren Mark Steiner, som nå bor på Grünerløkka i Oslo, også skulle kunne inkluderes på denne fine lista. Denne seksspors skiva er spilt inn over tid i forskjellige byer som New York, Dortmund, Paris og Oslo med en rekke forskjellige musikere. Resultatet er en varm, minimalistisk produsert og knappe halvtimen låtsterk utgivelse som burde kunne nå ut til mange her i landet, hvis bare det beskjedne og lille selskapet klarer å skape nok oppmerksomhet rundt skiva i det kaoset som høstens plateslipp unektelig er. Det er selvsagt sjarmerende og artig at skiva er spilt inn med masse musikere i flere forskjellige byer rundt om, men kanskje er det akkurat dette som også får helhetsinntrykket til å bli akkurat hakket under briljant og genialt? For han kan sine saker, denne godt modne artisten. Han har en cool croonerstemme og gjennom både denne og tekstene hans, høres det ut som om mannen har levd, og da tenker jeg mer på Lou Reed-måten enn på Gary Glitter-måten. Det skal uansett bli gledelig å høre mer fra denne kanten. ENGLISH TRANSLATION NORDLYS (14.09.07) (“NORTHERN LIGHT”) (4 / 6) http://www.nordlys.no/kultur/musikk/article2990485.ece?service=print "Brilliant timing - This well-matured artist knows his stuff." by Egon Holstad Published 12.09.2007 - 11:35 MARK STEINER * «Fallen Birds» * (Stagger Records/INDIE) Norway is a nation where pepople traditionally are very fond of music with dark undertones, with Leonard Cohen, Nick Cave and Madrugada as the most outstanding and superb exponents, and there is no reason why the ex-pat American Mark Steiner, who now lives in Grünnerløkka in Oslo, shouldn’t also be included on this fine list. This six track disc has been recorded in various cities such as New York, Dortmund, Paris and Oslo with a bunch of different musicians. The result is a warm, minimalistic produced and just short of a half-hour release of strong songs which should reach many across the country, if only the humble and small record label manages to draw enough attention around the record in the chaos which the autumn music season undeniably is. It is of course charming and amusing that the CD was recorded with various musicians in different cities, but perhaps this is exactly why the overall impression is notched just beneath brilliant and ingenius? Because this well-matured artist knows his stuff. He’s got the voice of a cool crooner, and through both this and his lyrics, it sounds as if the man has lived, and then I think more like in the way of Lou Reed than Gary Glitter. Regardless, it will be a pleasure to hear more from this end. GROOVE.NO 10.09.2007 Fallen Birds Mark Steiner CD-EP (2007) (4 / 7) "Nedfallsfuglen" av Bjørn Hammershaug Mark Steiner er en velkjent figur i hovedstadens musikalske underverden, og han har vært her så lenge at de fleste antar mannen er norsk. Det er han ikke, New Yorkeren er en omreisende fant som henger rundt vannhullets skygger ved stengetid - uavhengig om det står New York, Oslo eller Paris på nærmeste veiskilt. En musikalsk hobo som suger til seg næring fra noenlunde samme atmosfære som i sin tid påvirket Lou Reed, Nick Cave, Stuart Staples – ja, hele denne kretsen av huløyde, svartkledde nattravner med hulkerøst, sigaretten i munnviken og flaska stikkende opp av lomma. Mark Steiner er en slik karakter – og av alle ting fremstår han som en naturlig etterfølger av en tradisjon mer enn som nok en pastisj-rytter. På Fallen Birds har Steiner samlet mange av sine medkumpaner opp gjennom årene, norske, amerikanske og franske, og merkelig nok endt opp med en blanding av en helaftens plate og en EP (med samlet spilletid på under halvtimen), innspilt i Oslo, NYC og Paris. Som presentasjon av artisten Mark Steiner er Fallen Birds ytterst lovende. Han er en relativt voksen artist, og bedriver en stil som fordrer en viss modenhet og stilsikkerhet. Han når ikke helt ned i de samme dybder som sine forgjengere og samtidige innen crooner-rocken, og en låt som Unbearable bærer heller med seg trekk fra folkrockerne The Walkabouts. Den smarte bruken av bratsj på (Now She's) Gone tilfører et dunkelt østeuropeisk preg, og understreker Steiners bein i den mørke kabaret-tradisjonen. Drunk farges av Dag Stibergs sax, men er ellers fritatt for den originaliteten som kjennetegner Steiner på sitt beste, og står igjen som småblek Cramps-lignende drikkevise. Som for ikke glemme hva det handler om; siste runde heter Cigarettes og er veldig flott. Chris Isaaks blåvokal og innbydende måneskinnstwang rammer inn en låt som følger røykens langsomt snirklende ferd fra bardisken og opp til takviften (dette er lenge før røykeloven må vite) nok en altfor sen kveld på en litt for hard krakk. Det er på denne stolen Mark Steiner omgjør røykskyer til kunstneriske kreasjoner, og det er her han er på sitt aller beste. Fallen Birds er et vellykket møte med Mark Steiner, også utenfor scenekanten. Neste gang håper vi han har skramlet sammen et fast orkester og gir ut en fullengdes plate. File under: Voksen og lovende! GROOVE.NO http://www.groove.no/html/review/55951798.html 10.09.2007 Fallen Birds Mark Steiner CD-EP (2007) (4 / 7) "The Fallen Bird" by Bjørn Hammershaug Mark Steiner is a well-known figure in the capital’s musical underground, and he has been here for so long that most assume that the man is Norweian. He is not, the New Yorker is a travelling rascal who hangs around the shadows of watering-holes at closing time – whether the nearest roadsign reads New York, Oslo or Paris. A musical hobo who draws energy from the same atmosphere which in its day affected Lou Reed, Nick Cave, stuart Staples – yes, that entire clique of hollow-eyed, black-clad nightowls with sorrowful croons, cigarette dangling from the mouth and a bottle sticking up out of the pocket. Mark Steiner is such a character – and above all he stands out as a natural follower in the footsteps of a tradition more than just another pastis aristocrat. On “Fallen Birds,” Steiner has managed to assemble a number of his cohorts from over the years – Norwegian, American and French – and strangely enough ended up with a record and an EP (with total running time just under 30 minutes), recorded in Oslo, NYC and Paris. As an introduction to the artist Mark Steiner, “Fallen Birds” appears promising. He is a relatively seasoned artist, and has commited himself to a style which challenges a certain maturity and style. He doesn’t quite reach the depths of his predecessors and their colleagues in crooner-rock, and a song like “Unbearable” suggests something more like folk-rockers The Walkabouts. The smart use of viola on (Now She's) Gone provides a dark Eastern European twist, and underscores Steiner leg in the tradtion of Cabaret-Noir. Drunk is colored by the sax of Dag Stiberg, but is otherwise exempt from the originality which recognizes Steiner at his best, and remains as a pale Cramps-like drinking song And to not forget what it’s all about: The last number is called “Cigarettes,” and is really great. Chris Isaaks blue vocals and inviting moonlight strums encompass a song which follows the smoke’s slow departure from the bar counter to the ceiling fan above (this was before the smoking laws kicked in), yet another late night on yet another hard barstool. It is on this chair where Mark Steiner transforms smoke clouds into art, and this is where he is at his aboslute best. Fallen Birds is a successful meeting with Mark Steiner, also beyond the edge of the stage. Next time we hope that he will have pulled together a permanent backing band and that there will be a full-length album. File under: Mature and promising! ADDITIONAL REVIEWS - MARK STEINER "Pure sonic adrenaline, and a reassuring reminder that music this powerful and invigorating is far, far from dead." - Lucid Culture "Mark Steiner's special brand of 'Lounge-Noir' will have you reaching for the booze and the 'replay' button." - SwampLandZine.com “Cool Voice. Somewhere between Nick Cave, Tom Waits, Alan Vega and Lou Reed. Cool classy music, too.” – Thirteen “(Mark Steiner’s) profound creative process is obscure but lounge, swamp but groove… in the same high with other scorched of soul poets, like Nick Cave, Steve Dietrich, Stuart Staples, Jeffrey Lee, Hugo Race…" - MERLE LEONCE BONE, French Swamp writer “I don’t know about your mate, Jim. That guy from New York who we met here in Oslo. I don’t know about him…” - Artist NICK CAVE to Bad Seed percussionist JAMES SCLAVUNOS, after listening to an entire CD of Mark Steiner’s work on a nightliner from Oslo to Stockholm, 2004 "Mark Steiner er en norsk-New Yorker som flyttet til Grünerløkka for et par år siden i fra Manhattan, der han var i mange år både vokalist og låtskriver i "lounge-noir" prosjektene Piker Ryan's Folly og Kundera. Nå kjører han på under eget navn, og sammen sitt back-up band "The Broken Men" har nylig spillt support for artistene Madrugada or Devendra Banhard (US). Under Øyafestivalen klubbdagen får fans av Tindersticks, Nick Cave og 16 Horsepower muligheten å oppleve Mark Steiner solo her i bakgården på Garage Oslo! for mere info, sjekk www.StaggerHome.com" - www.garageoslo.no “Mark Steiner (& band) varmet opp med enorm overbevisning. De spiller en mørk, melankolsk rock, ikke så langt unna Madrugada (de turnerte også med Madrugada i USA nå nylig). Allerede fra første tone viste dette bandet seg som ekstremt profesjonelle og i tiden som kommer vil de nok være et band å regne med, om ikke for de store scenene akkurat. Dette er, i likhet med Madrugada, rock for sene, mørke kvelder." - "Modig Madrugada," Lars Erik Ringerud, www.exact24.no “Chimney Sweepers stod for underholdningen på Cafe Mono søndag kveld. Et band som dyrker tapt kjærlighet, whiskey og røykfylte barer. Chimney Sweepers består av medlemmer fra forskjellige Oslo-band, og norsk-amerikanske Mark Steiner er det naturlige midtpunkt med sin stilige psykotiske whisky-stemme. Sammen maner de fram bilder av tapt kjærlighet, ensomhet og kjærlighet til kong alkohol - alt levert på stødig vis fra en gjeng med dyktige folk. Stemmen til Steiner er nevnt, og den gjør seg ypperlig til den mørke sløye musikken, som heller mest i retning countryrock, men som også kan ta avstikkere innom bluesrock og litt standard rock`n roll. I tillegg fikk Johnny Cash sin naturlige hyllest gjennom den tradisjonelle amerikanske låta "Wayfaring Stranger". Bandets låtmateriale er veldig bra, men mengden er tydeligvis ikke spesielt stor. Ikke så merkelig når de fleste bandmedlemmene har fast tilhørighet i andre prosjekter. Det har vel gått en knapp time når bandet kaster inn årene, fordi de ikke har flere låter, men da har de allerede rukket å vise seg som et ypperlig akkompagnement for en mørk søndagskveld på Mono.” - Espen Hovelsen, i fra artikelen “Mørke drikkeviser,” Oslo/PULS “NYC’s club scene has been exposed to a group of local musicians fabricating the mood for drunken, broken-hearted, lounge music. That band is Piker Ryan’s Folly… it’s enough just seeing Mark onstage hammering out his almost criminally insane rants and raves… Go see this band for all they’re worth! You think you’ve got problems?” - THE AQUARIAN WEEKLY “This album (Bowery Blues) reeks of that bittersweet smell of bourbon and stale cigarettes… Nick Cave comparisons aside, Steiner’s vocals can really deliver a wallop. Excellent musicianship from the band members, a keen sense of timing, create highly entertaining songs for all those desperate times when the only friend you need comes in a bottle." - THE SENTIMENTALIST “That Piker Ryan song “Eat ‘Em Up Jack” is AWESOME!” - DJ TERRE T., WFMU radio, New Jersey “Mark Steiner er (norsk-) amerikaner så godt som noen, men pakket kofferten sin og flyttet til Grünerløkka... Lounge-Noir er merkelappen på Marks mørke og forlokkende univers." - MUTE Magazine, NORWAY "Mark "Piker" Steiner, lead singer of Piker Ryan's Folly, promoted the show ("An Evening at McGurk's Suicide Hall"). His band (Piker Ryan’s Folly) was also celebrating the release of their new CD, "Bowery Blues". The ten dark, lounge-y, punk-ish cuts, with a little goth thrown in (especially with Steiner's deep, brooding voice), were recorded last year at CBGBs. Steiner likes the old, dirty, rough-and-tumble days of the Lower East Side, and wore a black Bowler hat at the gig. Some of the songs on "Bowery Blues" were inspired by the book Low Life, written by Luc Sante. The 1992 work recalls the days of McGurk's and waiter Short-Change Charlie and bouncer Eat-'Em-Up Jack McManus." - ‘Dead Whores, Debauchery, and a Killer Vibraphone. Just Another Friday Night Downtown: A Review of "An Evening at McGurk's Suicide Hall,"’ by Lyle Deixler, for NY PRESS "Front man Mark Steiner, who originally hails from Norway, the country that gave us existential angst, went on to sing deeply moving ballads “about pain and suffering,” as he put it, at least one in actual Norwegian! Steiner’s rich baritone was backed by accomplished virtuoso instrumentalists including the well-known violinist Susan Mitchell, playing in a style that was both classical and gypsy; keyboardist Eric Wolter who also served as vocalist for one number; and somber stand-up bassist Jerome O’Brien. Steiner himself, whose music was reminiscent of Leonard Cohen or Nick Cave, played guitar during most of the set and took a turn on the accordion that added a more explicit European feel to the sound. Kundera was conceived in Y2K as a spin-off of the popular, but now-dormant Piker Ryan’s Folly, that was a heavy favorite at CBGB’s because of its turn-of-the-century, alcohol-soaked, Bowery bar-room-brawler style. Some of Piker Ryan’s music has carried over to the new band, but Kundera's style is infinitely more philosophical, introspective and Nordic. It is less visually entertaining, but musically more satisfying, and deserves a listen by those that like melodious, emotionally-depressing soft rock." - Dr. John, NEW DARK AGE